En vurdering av risiko-områder for kulturminner i Norge basert på forurensnings- og klimaparametre.

Abstract

På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og Riksantikvaren har Norsk institutt for luftforskning (NILU) utarbeidet en geografisk oversikt over risikoområder for nedbrytning av kulturminner i Norge med utgangspunkt i forurensnings- og klimaparametre. Beregningene på landsbasis er gjort i et rutenett på 50x50 km ved hjelp av SFTs måledatabase. Resultatene er delt i tre Risikoklasser 1,2 og 3, hvor klasse 1 har lavest risiko og klasse 3 har den høyeste. Ut fra spredningsberegninger har en modellert korrosjonsforholdene i Oslo. Spredningsberegningene er gjort i KILDER, mens risikokartene er laget i AirQUIS/CorrCost modellen. Resultatene i Oslo er beregnet i et rutenett på 500x500 m. Resultatene viser at korosjonsrisikoen i Norge generelt er lavt. Likevel er det geografiske forskjeller. I Norge er risikoen størst i Sørvest-Norge og Øst-Finmark. Lavest risiko finner en i innlandet på Østlandet og i innlandet i Nord-Norge. I Oslo er det fremdeles større risiko for nedbrytning i sentrum av byen og langs de store innfartsårene en i utkanten. Et unntak er kobber som har høyere risiko i utkanten hvor ozonnivået er høyere.