Testing av utslippsfaktorer for vedfyring i AirQUIS. En sensitivitetsstudie for PM2.5 i Oslo.

Abstract

Utslipp fra vedfyring gir et av de største bidragene til partikkelutslipp i Norge, men det er en del usikkerhet rundt utslippstallene og hvor mye vedfyring bidrar til de bakkenære konsentrasjonene. Det er gjort spredningsberegninger for Oslo for å vurdere utslipp fra vedfyring og teste ulike parametere som er knyttet opp mot denne kilden. Det er vært testet for 3 ulike vinterperioder for å se på meteorologisk variasjon (Basisberegninger), med nye utslippsfaktorer fra SINTEF (scenario SINTEF), kraftig kutt i utslippene (scenario Forbruk) og med en ny fordeling av utslippet over døgnet (scenario TID). Modellen overestimerer klart bidraget fra vedfyring i basisberegningene som inkluderer det største utslippet for vedfyring i denne studien. Selv med bruk av nye utslippsfaktorer fra SINTEF som gir mindre utslipp og som gir et noe bedre resultat enn de tidligere faktorene, er det fortsatt klart at utslippene fra vedfyring gir for høye konsentrasjoner, spesielt på kvelden. I kombinasjon med resultatene fra andre scenarioberegninger vurderer vi det til at utslippene ikke er riktige hverken i mengde eller fordeling i tid og rom.