| dc.description.abstract | Det er beregnet 3-års personveide middelkonsentrasjoner av NO2, PM10 og PM2,5 i alle grunnkretser i Oslo for perioden 1992-2002.
Beregningene er utført for et 22 x 18 km2 rutenett, samt for et relativt stort antall bygningspunkter nær veiene med størst trafikk. Personveide middelkonsentrasjoner for hver grunnkrets er beregnet ved å benytte konsentrasjonsverdier og antall personer tilknyttet bygningspunkter innenfor grunnkretsen, samt tilsvarende data for et ekstra sett med reseptorpunkter (tilleggspunkter) definert innenfor hver grunnkrets. Tilleggspunktene er generert som et homogent og uniformt sett med punkter innenfor hver grunnkrets ved hjelp av en forhåndsdefinert prosedyre for tilfeldig trekning av punkter (”random draw”). Antallet personer tilknyttet tilleggspunktene er definert ved å ta restbefolkningen i grunnkretsen utenom bygningspunktene, og fordele dette antallet personer på antallet tilleggspunkter. For tilleggspunktene, samt for de bygningspunktene som ligger utenfor buffersonene rundt veiene med størst trafikk, er det brukt konsentrasjoner fra de km2-rutene som punktene ligger innenfor.
Resultatene er fremstilt på kart med en gitt fargeskala for hver komponent, lik for alle årene. Konsentrasjonsnivåetavtar generelt i perioden for alle komponenter. Hvilke grunnkretser som kommer ut med høyest eller lavest personveid middelkonsentrasjon varierer noe gjennom perioden, men tar vi utgangspunkt i den siste 3-års perioden 2000-2002, er det grunnkretsene Økern senter og Grønland rode 1 som kommer dårligst ut for NO2 og PM10, og Majorstua, St. Hanshaugen, Fagerborg og Homansbyen som kommer dårligst ut for PM2,5. De minst belastede grunnkretsene er for alle komponentene Sværsvann, Stensrudåsen, Sørkedalen, Maridalen og Tryvann. | |
