Tilførsler av miljøgifter til Mjøsa. Tiltaksorientert forundersøkelse.

Abstract

Tilførsler av utvalgte miljøgifter til Mjøsa har blitt undersøkt og vurdert. Samlet vurdert tilsier resultatene at tilførselsmønsteret for PCB er sammensatt, og at det kan være betydelige kilder som ennå ikke er identifisert. Resultatene tyder imidlertid på at atmosfæren er en viktig kilde av PCB til Mjøsa, sammenlignet med en første beregning av tilførsler via elver og renseanlegg. Nivåene av PCB i luft rundt Mjøsa er for øvrig nokså typisk for bakgrunnsbelastningen i Norge. Forhøyede nivåer av PCB i luft tilskrives lokaltransport fra Osloregionen og langtransport fra andre land. Resultatene for kvikksølv indikerer også at de atmosfæriske tilførsler til Mjøsa primært skyldes langtransport fra områder utenfor regionen. Forhøyede nivåer av lavbromerte BDE-forbindelser i luft tilskrives utslipp i Lillehammer-området og langtransport fra Storbritannia. Det generelle belastningsnivået av utvalgte BDE-forbindelser ΣPBDE5 (BDE-28, -47, -99, -100 og -153) i luft ved Mjøsa er nå på nivå med BDE-209.

Overall, the results suggest a fairly complex source contribution of PCBs to lake Mjøsa, and that significant fluxes of PCBs are yet to be identified. The results of this project furthermore suggest that the atmosphere is a key source of PCBs to lake Mjøsa, in comparison to preliminary estimates of the amounts discharged by rivers as well as sewage treatment plants. Elevated atmospheric levels of PCBs and PBDEs are in part attributed to long-range atmospheric transport of these compounds from other countries, whilst elevated levels of PBDE at Lillehammer suggest a local source to the atmosphere. The results finally indicate that the atmospheric deposition of mercury may primarily be explained by atmospheric long-range transport.